Olsok 29. juli: Olav den hellige og feiringen i dag

Gul Index-redaksjonen

Gul Index-redaksjonen

· 8 min lesing
Peter Nicolai Arbos maleri av Olav den helliges fall i slaget på Stiklestad

Olsok er en av de eldste merkedagene i Norge. Den markeres 29. juli, til minne om kong Olav Haraldsson, som falt i slaget på Stiklestad i 1030.

For mange er olsok bare en vanlig sommerdag midt i fellesferien. Men dagen har en lang historie, og den er fortsatt en offisiell flaggdag.

Her får du historien bak olsok, og hvordan dagen feires i dag.

Når er olsok?

Olsok er alltid 29. juli. Kvelden før, 28. juli, kalles olsokaftan.

I 2026 faller olsok på en onsdag, og i 2027 på en torsdag. Dagen er ikke en rød dag, men den er en offisiell flaggdag. Du finner alle flaggdagene på siden om flaggdager.

Navnet olsok kommer fra norrønt Ólafsvaka, som betyr «Olavs-våka». Det viser til at man våket natten før helgendagen, på samme måte som ved jonsok.

Hvem var Olav Haraldsson?

Olav Haraldsson ble født rundt år 995. Som ung dro han på vikingtokt i Østersjøen, England og Frankrike, og han ble døpt mens han var i utlandet.

I 1015 kom han tilbake til Norge og ble konge. Han arbeidet for å samle landet under én konge og for å gjøre kristendommen til den offisielle religionen.

Olav innførte kristen lov i Norge sammen med biskopen Grimkjell. Kirkeloven som ble vedtatt på Moster, regnes som et viktig steg i kristningen av landet.

Men Olav fikk også mange fiender. Mange stormenn likte ikke den sterke kongemakten, og i 1028 måtte Olav flykte fra landet. Den danske kongen Knut den mektige ble konge i Norge.

Slaget på Stiklestad

I 1030 vendte Olav tilbake for å vinne tilbake makten. Han samlet en hær og marsjerte mot Trøndelag.

Ved Stiklestad i Verdal møtte han en bondehær som var langt større enn hans egen. I slaget ble Olav drept.

Ifølge sagaene skjedde slaget 29. juli 1030. Historikere har diskutert datoen, blant annet fordi sagaene forteller om en solformørkelse under slaget, og en slik formørkelse kan ha skjedd i slutten av august. Uansett er det 29. juli som har blitt merkedagen.

Fra konge til helgen

Rett etter Olavs død begynte det å gå rykter om mirakler. Folk fortalte om helbredelser ved graven hans, og om at liket ikke hadde gått i forråtnelse.

Året etter, i 1031, ble kisten åpnet. Biskop Grimkjell erklærte Olav for helgen, og han ble kjent som Olav den hellige.

Over graven hans i Nidaros, dagens Trondheim, ble det bygget en kirke. Den ble etter hvert til Nidarosdomen, som i dag er Nordens største middelalderbygning.

Olav ble Norges evige konge, Rex Perpetuus Norvegiae. Han ble også en av de mest kjente helgenene i Norden, og det ble bygget Olavskirker i hele Nord-Europa.

Pilegrimer til Nidaros

I middelalderen ble Nidaros et av de viktigste pilegrimsmålene i Europa. Pilegrimer kom fra hele Norden og lenger unna for å besøke Olavs grav.

Etter reformasjonen i 1537 tok pilegrimstradisjonen slutt. Den katolske helgendyrkelsen ble avskaffet, og relikviene ble fjernet.

I dag har pilegrimsvandringen fått en renessanse. Pilegrimsleden fra Oslo til Trondheim, og flere andre leder, er merket og tilrettelagt. Tusenvis av vandrere går hvert år, mange med målet å komme fram til Nidaros til olsok.

Slik feires olsok i dag

Olsokdagene i Trondheim

I Trondheim markeres olsok med Olavsfestdagene, en festival med konserter, gudstjenester og arrangementer i dagene rundt 29. juli.

Nidarosdomen er sentrum for feiringen. Det holdes gudstjenester, og mange pilegrimer avslutter vandringen sin her.

Spelet på Stiklestad

På Stiklestad settes det hvert år opp Spelet om Heilag Olav, et friluftsspel om Olavs siste dager. Det har vært satt opp siden 1954, og regnes som et av Norges største friluftsspel.

Hundrevis av medvirkende, både profesjonelle skuespillere og lokale amatører, deltar. Spelet trekker publikum fra hele landet.

Olsokbål og bygdefester

Enkelte steder er det tradisjon for olsokbål og bygdefester. Skikken minner om sankthans, og mange steder samles folk rundt et bål på olsokkvelden.

Les mer om bålskikkene og reglene for åpen ild i artikkelen om sankthansaften.

Olav i sagaene og i kunsten

Mye av det vi vet om Olav Haraldsson, kommer fra sagaene. Den mest kjente er Snorre Sturlasons kongesagaer, skrevet på Island rundt 200 år etter slaget på Stiklestad.

Snorre beskriver Olav som en sterk og målrettet konge, men også som en mann med hardt temperament. Sagaene er ikke historiske kilder i moderne forstand, men de gir et levende bilde av hvordan ettertiden så på Olav.

Olav har også vært et yndet motiv i kunsten. Maleren Peter Nicolai Arbo laget det kjente maleriet av Olav den helliges fall på Stiklestad, og i middelalderens kirker finnes mange skulpturer og malerier av Olav med øks i hånden.

Ofte står han med en drage eller et uhyre under føttene. Det symboliserer at kristendommen seiret over det hedenske.

Legender og olavskilder

Rundt om i Norge finnes det mange sagn om Olav. Mange steder fortelles det at han stoppet for å hvile, og at det sprang fram en kilde der han satte seg ned.

Slike olavskilder ble regnet som hellige, og vannet ble brukt til å helbrede syke. Noen av kildene ble besøkt av pilegrimer i hundrevis av år.

Det finnes også sagn om at Olav kjempet mot troll og jotner, og at fjell og steiner fikk formen sin etter kamper med kongen. Slike fortellinger viser hvor stor plass Olav fikk i folketroen.

Olsok på Færøyene

På Færøyene er olsok nasjonaldag. Ólavsøka feires 28. og 29. juli med roregatta, folkedans og åpningen av lagtinget, det færøyske parlamentet.

Det er Færøyenes største fest, og mange færøyinger som bor i utlandet, reiser hjem for å feire.

Olsok i kirken

Olsok har en egen plass i kirkeåret i Den norske kirke. Mange menigheter holder olsokgudstjeneste på eller rundt 29. juli, ofte utendørs eller i en av de gamle middelalderkirkene.

Noen steder er olsokgudstjenesten knyttet til en pilegrimsvandring. Deltakerne går sammen et stykke langs en gammel kirkevei, og avslutter med gudstjeneste ved målet.

I Nidarosdomen er olsok den største høytiden i løpet av sommeren, med gudstjenester og konserter gjennom hele uka.

Olsok og fellesferien

Olsok faller midt i fellesferien for mange. Det gjør at dagen for de fleste er en feriedag, uten at det skjer så mye.

For mange er det likevel en fin anledning til å besøke Trondheim, Stiklestad eller en av de mange Olavskirkene rundt om i landet. Les mer om ferie i artikkelen om ferieloven.

Besøk Stiklestad

Stiklestad nasjonale kultursenter i Verdal er åpent hele året. Her finner du utstillinger om Olav, slaget og middelalderen, i tillegg til Stiklestad kirke, som ifølge tradisjonen står på stedet der Olav falt.

Rundt olsok er det ekstra mye som skjer, med spelet, middelaldermarked og konserter. Det er lurt å bestille billetter tidlig.

Olav i dagens Norge

Olav den hellige har satt mange spor. St. Olavs Orden, en av Norges høyeste utmerkelser, er oppkalt etter ham. Øksen hans står i riksvåpenet, i løvens klør.

Mange stedsnavn, kirker og gater er oppkalt etter Olav. Det samme gjelder kilder, som Olavskilden ved flere kirker, der vannet ble regnet som helbredende.

Olsok er også en påminnelse om hvor tett norsk historie og kirkehistorie henger sammen. Kristningen av Norge var en lang prosess, og Olav er bare én av mange aktører.

Kort oppsummert

Olsok er 29. juli, til minne om Olav Haraldsson, som falt på Stiklestad i 1030. Han ble erklært helgen året etter, og Nidaros ble et av Europas viktigste pilegrimsmål.

Dagen er en offisiell flaggdag, men ikke en fridag. Du finner olsok og de andre flaggdagene i kalenderen for 2027.

Gul Index-redaksjonen

Om Gul Index-redaksjonen

Redaksjonen i Gul Index skriver om kalenderen, helligdagene og merkedagene i Norge. Datoene på nettstedet regnes ut etter de samme reglene som står i loven og i kirkeåret.

Les også