- mai er Frigjøringsdagen i Norge. Den markerer at den tyske okkupasjonen tok slutt i 1945, etter fem år med krig.
Dagen er en offisiell flaggdag, og siden 2011 har den også vært Veterandagen. Den er likevel ikke en rød dag, og mange vet lite om hva som faktisk skjedde de første dagene i mai 1945.
Her får du historien bak Frigjøringsdagen, og hvordan dagen markeres i dag.
Når er Frigjøringsdagen?
Frigjøringsdagen er alltid 8. mai. I 2026 faller den på en fredag, og i 2027 på en lørdag.
Dagen er en offisiell flaggdag. Flagget heises kl. 08.00 og fires ved solnedgang, senest kl. 21.00. Du finner alle flaggdagene i oversikten over flaggdager.
Frigjøringsdagen er ikke en lovbestemt helligdag. Det er en vanlig arbeidsdag, og butikkene har ordinære åpningstider.
Okkupasjonen 1940–1945
Tyske styrker angrep Norge natt til 9. april 1940. Etter to måneder med kamper kapitulerte de norske styrkene i Sør-Norge og Nord-Norge, og kong Haakon VII og regjeringen dro i eksil til London 7. juni 1940.
De neste fem årene var Norge et okkupert land. Den tyske okkupasjonsmakten styrte landet gjennom rikskommissær Josef Terboven, med støtte fra Nasjonal Samling og Vidkun Quisling.
Okkupasjonen satte dype spor. Mange tusen nordmenn ble arrestert, sendt til fangeleirer eller drept. Den jødiske befolkningen ble forfulgt, og flere hundre norske jøder ble deportert og myrdet.
Samtidig vokste motstandsbevegelsen fram. Hjemmefronten og Milorg organiserte sivil og militær motstand, og mange nordmenn bidro på ulike måter.
Hva skjedde 8. mai 1945?
Krigen i Europa nærmet seg slutten våren 1945. Hitler var død, Berlin var falt, og de tyske styrkene overga seg flere steder.
7. mai 1945 undertegnet Tyskland den betingelsesløse kapitulasjonen. Den skulle tre i kraft ved midnatt mellom 8. og 9. mai.
I Norge var det fortsatt rundt 350 000 tyske soldater. Mange fryktet at de ville fortsette å kjempe. Men den tyske øverstkommanderende i Norge godtok kapitulasjonen, og overgivelsen gikk i hovedsak fredelig for seg.
8. mai 1945 var Norge fritt. Folk strømmet ut i gatene, flagget ble heist, og jubelen var stor over hele landet.
Dagene etter
Frigjøringen var ikke over på én dag. Milorg overtok viktige bygninger og funksjoner, og tusenvis av nordmenn som hadde sittet i fangenskap, ble satt fri.
Fangeleirer som Grini og Falstad ble tømt for norske fanger. I stedet ble mange av dem brukt til å internere landssvikmistenkte.
13. mai kom kronprins Olav hjem til Norge. Den 31. mai kom regjeringen tilbake fra London.
7. juni 1945 kom kong Haakon VII hjem, nøyaktig fem år etter at han hadde forlatt landet. Datoen var også jubileet for unionsoppløsningen i 1905, og 7. juni er fortsatt en offisiell flaggdag.
Fredsdagene
Dagene etter 8. mai kalles ofte fredsdagene. Det var en tid med fest, men også med stor uro. Ingen visste helt hvordan de mange tyske soldatene ville oppføre seg, og det tok tid før alle var avvæpnet.
Mange som hadde vært i Sverige eller England under krigen, kom tilbake i ukene etter. Det gjaldt blant annet de norske polititroppene som var trent opp i Sverige, og som spilte en viktig rolle i å opprettholde ro og orden.
For mange familier var fredsdagene også en tid med sorg. Tusenvis av nordmenn hadde mistet livet under krigen, og mange visste ennå ikke hva som hadde skjedd med sine nærmeste.
Landssvikoppgjøret
Etter frigjøringen fulgte landssvikoppgjøret. Personer som hadde samarbeidet med okkupasjonsmakten, ble arrestert og stilt for retten.
Rundt 90 000 saker ble behandlet. Vidkun Quisling ble dømt til døden og henrettet i oktober 1945, sammen med flere andre som var dømt for de groveste forbrytelsene.
Landssvikoppgjøret er fortsatt et tema som blir diskutert. Mange av sakene var kompliserte, og spørsmålet om hva som var rett og galt under okkupasjonen, har opptatt historikere i mange tiår.
Veterandagen
Siden 2011 har 8. mai også vært Veterandagen i Norge. Dagen hedrer alle som har tjenestegjort for Norge i krig og i internasjonale operasjoner.
Det gjelder veteraner fra andre verdenskrig, men også de mange tusen nordmennene som har tjenestegjort i FN- og NATO-operasjoner i blant annet Libanon, Bosnia, Kosovo og Afghanistan.
På Veterandagen holdes det markeringer ved Akershus festning i Oslo og mange andre steder i landet. Det deles ut medaljer, og det legges ned kranser ved minnesmerker.
Slik markeres Frigjøringsdagen
Frigjøringsdagen markeres med flagging, kransenedleggelser og minneseremonier. Mange kommuner har egne arrangementer ved lokale krigsminnesmerker.
Skoler bruker ofte dagen til undervisning om andre verdenskrig og okkupasjonen. Mange klasser besøker minnesmerker eller museer.
Museer som Norges Hjemmefrontmuseum i Oslo, Falstadsenteret i Trøndelag og flere andre minnesteder har ofte egne arrangementer rundt 8. mai.
Hvorfor er ikke 8. mai en fridag?
Mange spør hvorfor Frigjøringsdagen ikke er en rød dag, når den markerer en så viktig hendelse.
Svaret er at det er Stortinget som bestemmer hvilke dager som skal være fridager. Etter krigen ble 1. mai og 17. mai gjort til offentlige høytidsdager, mens 8. mai ble flaggdag.
Det har vært tatt til orde for å gjøre 8. mai til fridag, men dagen har så langt ikke fått den statusen. Dagen markeres derfor først og fremst gjennom flagging og minnearrangementer.
Frigjøringsdagen i andre land
- mai markeres i mange europeiske land som dagen da andre verdenskrig i Europa tok slutt. På engelsk kalles den ofte «VE Day», Victory in Europe Day.
I Frankrike er 8. mai en offentlig fridag. I Tyskland er den en minnedag, men ikke en fridag i de fleste delstater.
Danmark markerer sin befrielse 5. mai, fordi de tyske styrkene i Danmark kapitulerte allerede 4. mai om kvelden. Nederland markerer også frigjøringen 5. mai.
I Russland og flere andre land i det tidligere Sovjetunionen feires seiersdagen 9. mai. Det skyldes at kapitulasjonen trådte i kraft etter midnatt Moskva-tid.
Minnesmerker og kilder
Har du lyst til å lære mer, er det mange steder å starte. Norges Hjemmefrontmuseum på Akershus festning forteller historien om motstandskampen.
Falstadsenteret ligger i den tidligere fangeleiren Falstad, og driver formidling om menneskerettigheter og krigens historie.
Store norske leksikon har gode artikler om okkupasjonen og frigjøringen. Du kan også lese om 1. mai og de andre nasjonale merkedagene i våre artikler.
8. mai og 17. mai i 1945
Sommeren 1945 ble en sommer med fest. Den første 17. mai i frihet, bare ni dager etter frigjøringen, ble feiret med enorm glede over hele landet.
For mange som opplevde den, ble 17. mai 1945 den største nasjonaldagen noensinne. Barnetogene var lange, flaggene var mange, og folk feiret både grunnloven og freden.
Snakk med barna om 8. mai
Frigjøringsdagen er en god anledning til å snakke med barn om krigen. Mange barn har oldeforeldre eller tippoldeforeldre som opplevde okkupasjonen.
Gamle fotografier, brev og fortellinger fra familien kan gjøre historien nær og konkret. Et besøk ved et lokalt minnesmerke kan også være en fin måte å markere dagen på.
Mai – en måned for nasjonale merkedager
Mai er den store måneden for nasjonale merkedager i Norge. 1. mai, 8. mai og 17. mai kommer tett etter hverandre, og alle er flaggdager.
Etter 17. mai kommer 7. juni, som både markerer unionsoppløsningen i 1905 og kongens hjemkomst i 1945. Du finner alle dagene i kalenderen for 2027.
Kort oppsummert
Frigjøringsdagen 8. mai markerer at Norge ble fritt i 1945, etter fem års okkupasjon. Dagen er en offisiell flaggdag, og siden 2011 også Veterandagen.
Den er ikke en rød dag, men den markeres med flagging, kransenedleggelser og minneseremonier over hele landet. Les mer om reglene for flagging i artikkelen om flaggregler.

Om Gul Index-redaksjonen
Redaksjonen i Gul Index skriver om kalenderen, helligdagene og merkedagene i Norge. Datoene på nettstedet regnes ut etter de samme reglene som står i loven og i kirkeåret.



