- mai er en av de få dagene i året som er rød i kalenderen uten å ha noe med kirken å gjøre. Det er arbeidernes internasjonale kampdag, og i Norge har den vært en offentlig høytidsdag siden 1947.
For mange er 1. mai en dag for tog, paroler og appeller. For andre er det rett og slett en fridag på våren.
Her får du historien bak dagen, reglene som gjelder, og en oversikt over hvilken ukedag 1. mai faller på de neste årene.
Når er 1. mai?
- mai har alltid samme dato. Ukedagen varierer:
- 2026: fredag
- 2027: lørdag
- 2028: mandag
- 2029: tirsdag
I 2026 gir 1. mai en langhelg fra fredag til søndag. I 2027 faller den på en lørdag, og gir dermed ingen ekstra fridag for dem som har vanlig arbeidsuke.
I 2029 faller 1. mai på en tirsdag. Da blir mandag 30. april en inneklemt dag, og én feriedag gir fire dager fri. Du finner alle de inneklemte dagene på siden om helligdager.
Er 1. mai en rød dag?
Ja. 1. mai er en offentlig høytidsdag etter lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager. Loven ble vedtatt i 1947.
I praksis betyr det at 1. mai behandles på samme måte som helligdagene. De fleste har fri, og butikker skal i hovedsak holde stengt.
Dagen er også en offisiell flaggdag. Flagget heises kl. 08.00 og fires ved solnedgang. Les mer om flaggreglene.
Historien bak 1. mai
- mai som arbeidernes dag har røtter i kampen for åttetimersdagen på slutten av 1800-tallet.
I mai 1886 streiket arbeidere i Chicago og andre amerikanske byer for kortere arbeidsdag. Under en demonstrasjon på Haymarket Square kom det til voldsomme sammenstøt, og flere mennesker ble drept. Hendelsen fikk stor oppmerksomhet i arbeiderbevegelsen over hele verden.
I 1889 vedtok en internasjonal arbeiderkongress i Paris at arbeidere i alle land skulle demonstrere for åttetimersdagen samme dag, 1. mai 1890.
1. mai i Norge
Allerede i 1890 ble 1. mai markert i Kristiania, som Oslo het den gang. Siden da har dagen vært markert hvert år, med unntak av okkupasjonsårene, da arbeiderbevegelsens egne markeringer ikke var tillatt.
Åttetimersdagen ble innført i Norge i 1919. Det var en av arbeiderbevegelsens store seire, og kravet om kortere arbeidsdag hadde vært den viktigste parolen på 1. mai i mange år.
Etter krigen ble 1. mai gjort til offentlig høytidsdag, sammen med 17. mai. Det skjedde gjennom loven fra 1947.
Slik markeres 1. mai i dag
- mai markeres med tog, appeller og arrangementer over hele landet. Fagforeninger, politiske partier og organisasjoner går i tog med faner og paroler.
I Oslo samles mange på Youngstorget, som har vært arbeiderbevegelsens tradisjonelle samlingssted i over hundre år. Derfra går toget gjennom sentrum.
Parolene speiler hva som er aktuelt i samfunnet. Det kan handle om lønn, pensjon, arbeidsforhold, likestilling, internasjonal solidaritet og mye annet.
Paroler og faner
Fanene i 1. mai-toget er ofte gamle og flotte. Mange fagforeninger har faner som er flere tiår gamle, med malte motiver av arbeidsliv og solidaritet.
Parolene vedtas gjerne av en lokal 1. mai-komité. Det er ikke uvanlig med debatt om hvilke paroler som skal være med.
En familiedag for mange
For mange er 1. mai også en familiedag. Barn går i toget sammen med foreldrene, og etterpå er det gjerne arrangementer med musikk og mat.
Andre bruker dagen til tur, hagearbeid eller den første grillingen for sesongen.
Butikker og åpningstider på 1. mai
Fordi 1. mai er en offentlig høytidsdag, gjelder de samme reglene for åpningstider som på helligdager. De fleste butikker holder stengt hele dagen.
Unntakene er blant annet små dagligvarebutikker, bensinstasjoner, kiosker og utsalgssteder i turistområder. Vinmonopolet er stengt.
Faller 1. mai på en hverdag, er det lurt å handle dagen før. I 2028 faller 1. mai på en mandag, og da blir det en langhelg der mange butikker er stengt både søndag og mandag.
Arbeidsliv i endring
Mange av sakene som ble kjempet fram på 1. mai, tar vi i dag for gitt. Åttetimersdagen, ferie med lønn, sykelønn og trygge arbeidsforhold var alle en gang paroler i 1. mai-toget.
Normalarbeidstiden i Norge er i dag 37,5 timer i uka for de fleste heltidsansatte. Arbeidsmiljøloven setter grensen for alminnelig arbeidstid til 40 timer i uka, og mange tariffavtaler gir kortere arbeidstid enn loven krever.
Det er også fagbevegelsens kamp som har gitt oss feriepenger og retten til fire uker og én dag ferie. Les mer i artiklene om ferieloven og feriepenger.
Nye spørsmål har kommet til. Digitalisering, hjemmekontor, midlertidige ansettelser og innleie er tema som ofte går igjen i parolene i dag.
1. mai i andre land
- mai er en offentlig fridag i mange land i verden, blant annet i Sverige, Finland, Tyskland, Frankrike, Spania og Italia.
I USA og Canada markeres arbeidernes dag derimot første mandag i september, som Labor Day. Det er en litt ironisk vri, siden 1. mai-tradisjonen startet med hendelsene i Chicago.
Danmark har ikke 1. mai som offentlig fridag, men mange danske arbeidsplasser gir fri hele eller deler av dagen gjennom avtaler.
Arbeid på 1. mai
Selv om 1. mai er en fridag for de fleste, er det mange som må jobbe. Det gjelder blant annet helsevesenet, politiet, kollektivtransporten og mange i servicenæringen.
Jobber du på 1. mai, kan du ha krav på høytidstillegg etter tariffavtale eller arbeidsavtale. Tilleggene varierer mellom bransjer og avtaler.
Arbeidsmiljøloven sier at arbeidstakere som hovedregel skal ha fri på søn- og helgedager, og i arbeidslivet behandles 1. mai stort sett på samme måte. Unntak gjelder for arbeid som må gjøres også på fridager.
Mai – månedenes måned for fridager
Mai har flere røde dager enn noen annen måned. I tillegg til 1. mai er det 17. mai, Kristi himmelfartsdag og ofte pinsen.
I 2027 faller både 1. mai og 8. mai på lørdager, mens Kristi himmelfartsdag er 6. mai og 17. mai er samme dag som 2. pinsedag. Mai 2027 får dermed 19 arbeidsdager.
Du kan se hele mai i kalenderen for 2027, og lese mer om dagene i artiklene om Kristi himmelfartsdag og pinse.
Hvordan bli med i 1. mai-toget
Du trenger ikke være medlem av en fagforening for å gå i 1. mai-toget. Toget er åpent for alle som vil vise sin støtte.
I de fleste byer og tettsteder er det en lokal 1. mai-komité som arrangerer toget. Tidspunkt og rute blir som regel kunngjort i lokalavisen og på nettsidene til fagforeningene i ukene før.
Vil du gå sammen med en bestemt organisasjon, kan du ta kontakt med dem på forhånd. Mange har egne samlingspunkter der deltakerne møtes før toget går.
1. mai og 8. mai
En uke etter 1. mai kommer Frigjøringsdagen, 8. mai. Den markerer at Norge ble fritt etter andre verdenskrig i 1945.
Frigjøringsdagen er en flaggdag, men ikke en fridag. Les mer om dagen i artikkelen om Frigjøringsdagen.
Kort oppsummert
- mai er arbeidernes internasjonale kampdag. Den har vært markert i Norge siden 1890, og har vært offentlig høytidsdag siden 1947.
Dagen er rød i kalenderen og en offisiell flaggdag. I 2027 faller 1. mai på en lørdag, mens den i 2028 gir en langhelg fra lørdag til mandag.

Om Gul Index-redaksjonen
Redaksjonen i Gul Index skriver om kalenderen, helligdagene og merkedagene i Norge. Datoene på nettstedet regnes ut etter de samme reglene som står i loven og i kirkeåret.



