Fastelavn er for mange først og fremst bollene: myke hveteboller fylt med krem og syltetøy, gjerne pyntet med melis på toppen.
Men fastelavn er mye mer enn bakverk. Dagen har røtter langt tilbake i kirkeåret, og den markerer starten på fastetiden før påske.
Her får du datoene for fastelavn de neste årene, forklaringen på hva dagen betyr, og historien bak både bollene og fastelavnsriset.
Når er fastelavn?
Fastelavnssøndag er søndagen sju uker før påskedag. Fordi påsken flytter seg, flytter også fastelavn seg fra år til år.
Datoene for de nærmeste årene er:
- 2026: søndag 15. februar
- 2027: søndag 7. februar
- 2028: søndag 27. februar
- 2029: søndag 11. februar
Fastelavn kan komme så tidlig som i starten av februar og så sent som i begynnelsen av mars. 2027 er altså et år med tidlig fastelavn, fordi påsken 2027 også kommer tidlig.
I 2029 faller fastelavnssøndag sammen med morsdag, 11. februar. Da kan det bli både boller og blomster på frokostbordet.
Hva betyr fastelavn?
Ordet fastelavn kommer fra nedertysk og betyr omtrent «kvelden før fasten». Det sier mye om hva dagen opprinnelig handlet om.
I middelalderen var fastetiden før påske en periode der man skulle spise enkelt og avstå fra kjøtt, fett og fest. Fasten varte i 40 dager, ikke regnet med søndagene.
Før fasten startet, ville folk spise seg mette en siste gang. Fastelavn ble derfor en tid for fest, god mat og lek, før den magre perioden tok til.
Fastelavnssøndag, feitetirsdag og askeonsdag
Fastelavn er egentlig ikke én dag, men en liten periode. Den består av tre dager som henger sammen:
- Fastelavnssøndag: søndagen som innleder fastelavn.
- Feitetirsdag: tirsdagen etter, siste dag før fasten. Navnet kommer av at man skulle spise fet mat.
- Askeonsdag: første dag i fastetiden. I katolske kirker får de troende et askekors i pannen.
I 2027 er feitetirsdag 9. februar og askeonsdag 10. februar. Fra askeonsdag er det 40 hverdager fram til påskeaften.
I mange land er feitetirsdag den store festdagen. Det er derfor karnevalet i New Orleans heter Mardi Gras, som betyr «fet tirsdag» på fransk.
Er fastelavn en rød dag?
Nei. Fastelavnssøndag er en søndag, men den er ikke en egen helligdag i loven. Det er heller ikke en offisiell flaggdag.
Feitetirsdag og askeonsdag er vanlige arbeidsdager i Norge. Du finner alle de lovbestemte helligdagene på siden om helligdager i 2027.
Historien bak fastelavnsbollene
Fastelavnsboller er den mest kjente fastelavnstradisjonen i Norge. Hveteboller var i gamle dager en luksus, og fastelavn var en anledning til å unne seg noe ekstra før fasten.
Den norske varianten er en hvetebolle som deles i to og fylles med krem og syltetøy. Mange bruker bringebærsyltetøy, men jordbær og blåbær er også vanlig.
I Sverige heter bollene semla. Der fylles de med mandelmasse og krem, og lokket legges på toppen med melis. Mange svensker spiser semla fra jul og helt fram til påske.
I Danmark er fastelavnsbollene ofte laget av wienerbrøddeig med krem eller vaniljekrem, og de har gjerne glasur på toppen.
Slik lager du gode fastelavnsboller
Gode fastelavnsboller starter med en luftig bolledeig med kardemomme. La deigen heve godt, både før og etter at bollene er formet.
La bollene bli helt kalde før du fyller dem. Varme boller får kremen til å smelte. Skjær av toppen, ha på syltetøy og pisket krem, og legg lokket tilbake.
Dryss melis over rett før servering. Fastelavnsboller er best samme dag som de fylles.
Fastelavnsriset
Fastelavnsris er bjørkekvister pyntet med fargerike fjær. Riset settes gjerne i en vase i stua i ukene rundt fastelavn.
Tradisjonen har en litt dyster historie. Ordet «ris» viser til at kvistene opprinnelig ble brukt til å slå med. Det er flere forklaringer på hvorfor.
En forklaring knytter skikken til Jesu lidelse, som fastetiden skal minne om. En annen forklaring er eldre og knyttet til fruktbarhet: man slo lett på mennesker og dyr med friske kvister for å gi dem ny livskraft når våren nærmet seg.
I dag er riset bare pynt. Fjærene gir farge i vinterhuset, og mange setter kvistene i vann slik at de springer ut med små grønne blader.
Sanitetskvinnenes fastelavnsris
Mange forbinder fastelavnsriset med Norske Kvinners Sanitetsforening. Sanitetskvinnene har i en årrekke solgt fastelavnsris for å samle inn penger til helse og forskning.
Salget har blitt en fast tradisjon over hele landet. Du finner ofte salgsboder utenfor butikker og kjøpesentre i ukene før fastelavn.
Karneval og utkledning
Fastelavn er også karnevalstid. Mange barnehager og skoler arrangerer karneval der barna kler seg ut og leker sammen.
Utkledning hører fastelavn til i mange land. De store karnevalene i Rio de Janeiro, Venezia og New Orleans har alle røtter i den samme tradisjonen med fest før fasten.
I Danmark er det vanlig å «slå katten av tønna». Barna slår på en tønne med en kølle til den går i stykker, og godteri faller ut. Den som slår hull, blir kåret til kattedronning, og den som slår ned den siste biten, blir kattekonge.
I Norge er tønneslaget mindre vanlig, men det finnes barnehager og skoler som har tatt opp skikken.
Fastelavn i andre land
Fastelavn feires over store deler av Europa, men skikkene varierer mye. Felles for dem alle er at det spises godt og festes før fasten.
På Island har fastelavn hele tre egne dager. Bolludagur, mandagen, er bolledagen, der islendingene spiser boller med krem. Sprengidagur, tirsdagen, er dagen for saltkjøtt og ertesuppe, og navnet betyr omtrent «sprengedagen». Askeonsdag heter Öskudagur, og da kler barna seg ut.
I Storbritannia er feitetirsdag kjent som Pancake Day. Da steker folk pannekaker, og mange steder arrangeres det pannekakeløp der deltakerne løper med en stekepanne og vender pannekaken underveis.
I Finland spiser mange laskiaispulla, en bolle med krem og enten mandelmasse eller syltetøy, og det er tradisjon for å ake ned bakkene.
Fastelavn i barnehagen
For mange barn er fastelavn en av årets morsomste barnehagedager. Karneval med utkledning, musikk og leker er vanlig, og mange barnehager baker boller sammen med barna.
Noen barnehager lager også fastelavnsris av bjørkekvister og fjær. Det er en enkel aktivitet som gir fine farger i rommet i ukene etter.
Skal barnet ditt på karneval, trenger kostymet ikke være kjøpt. Et gammelt laken, litt sminke eller en hatt fra utkledningskassa er ofte nok.
Fastelavn og fastetiden i dag
Få nordmenn faster i dag på samme måte som i middelalderen. Fastetiden er likevel fortsatt en del av kirkeåret, og mange kirker markerer den med egne gudstjenester.
Noen velger å faste på sin egen måte. Det kan være å kutte ut sukker, alkohol eller sosiale medier i ukene før påske, eller å gi penger til veldedige formål.
Kirkens Nødhjelp har for eksempel lenge hatt fasteaksjon i fastetiden, der frivillige samler inn penger til rent vann og nødhjelp.
Fastelavn og påsken
Fastelavn henger tett sammen med påsken. Når fastelavnssøndag er passert, er det seks uker igjen til påskeuken.
For mange er fastelavn derfor et tegn på at vinteren snart er på hell. Dagene blir lengre, sola står høyere, og påskeferien er ikke lenger så langt unna.
Vil du planlegge påsken allerede nå, finner du alle datoene i artikkelen om påske 2027. I kalenderen for 2027 ser du fastelavn, påsken og alle de andre merkedagene samlet.
Kort oppsummert
Fastelavn er søndagen sju uker før påskedag. I 2027 er den 7. februar.
Dagen markerer starten på fastetiden og har gitt oss fastelavnsboller, fastelavnsris og karneval. Den er ikke en rød dag, men den er en av vinterens mest koselige merkedager.

Om Gul Index-redaksjonen
Redaksjonen i Gul Index skriver om kalenderen, helligdagene og merkedagene i Norge. Datoene på nettstedet regnes ut etter de samme reglene som står i loven og i kirkeåret.



